Saksgangen i en barnevernssak - en guide

Det å være barn eller forelder i en sak hvor barnevernet er involvert, kan være utfordrende og vanskelig. Det er mye følelser og usikkerhet knyttet til prosessen familien står i, og det er ikke alltid tilstrekkelig veiledning eller hjelp å få. Vi har laget en oversikt over saksgangen i en typisk barnevernssak, for å hjelpe deg med å forstå hva som kan skje.   

1.       Bekymringsmelding: Starten på saken

En barnevernssak begynner ofte med en bekymringsmelding. Dette er en melding til barnevernet om at det kan være forhold som gjør at et barn er utsatt for omsorgssvikt. Bekymringsmeldingen kan komme fra f.eks. barnehager, skoler, helsepersonell, politi eller privatpersoner. Når en melding mottas, er barnevernet forpliktet til å gjennomgå den innen en uke. Dersom barnevernet finner at det er rimelig grunn til å anta at det foreligger omstendigheter som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernsloven, skal barnevernstjenesten starte en undersøkelse.

2.       Undersøkelsesfasen: Kartlegging av barnets situasjon

Dersom barnevernet bestemmer seg for å undersøke saken nærmere, starter det som gjerne kalles for undersøkelsesfasen. I denne fasen er målet å få en helhetlig forståelse av barnets omsorgssituasjon og behov. Barnevernstjenesten lager en undersøkelsesplan som kan inkludere hjemmebesøk, samtaler med barnet og innhenting av informasjon fra relevante instanser som barnehage, skole eller helsepersonell. For barn under 6 år kan det også være aktuelt med en utredning på et senter for foreldre og barn, dersom foreldrene samtykker eller hvis barneverns- og helsenemnda pålegger det.

Denne fasen skal i utgangspunktet avsluttes innen tre måneder, men kan forlenges til seks måneder hvis nødvendig.

3.       Avslutning av undersøkelsen: Hva skjer videre?

Når undersøkelsen er fullført, må barnevernet ta en beslutning om hva som skal skje videre i saken. Det finnes flere mulige utfall:

1)      Henleggelse av saken: Barnevernet konkluderer med at det ikke er grunnlag for videre tiltak.

2)      Henleggelse med mulighet for ny undersøkelse: Saken avsluttes, men barnevernet kan ta den opp igjen hvis nye bekymringer oppstår.

3)      Vedtak om iverksettelse av tiltak: Barnevernet beslutter at det er behov for hjelpetiltak for barnet og familien.

4)      Begjæring til barneverns- og helsenemnda: Barnevernet kan også sende saken videre til nemnda for vurdering av mer inngripende tiltak.

4.       Tiltaksfasen: Hjelpetiltak for familien

Dersom barnevernet beslutter at det er nødvendig med tiltak, går saken inn i tiltaksfasen. Hjelpetiltakene som tilbys, vil variere og tilpasses den enkelte families behov. Eksempler på hjelpetiltak kan være råd og veiledning, støttekontakt, besøkshjem, og hjemmebesøk. I noen tilfeller kan det også være aktuelt med økonomisk støtte eller deltagelse i foreldreveiledningsprogrammer som COS-P (Circle of Security Parenting), ICDP (International Child Development Programme) eller PMTO (Parent Management Training Oregon).

Noen tiltak krever foreldrenes samtykke, mens andre kan pålegges av barneverns- og helsenemnda.

5.       Omsorgsovertakelse

Noen ganger mener barnevernet at situasjonen hjemme er så vanskelig at det ikke er nok med hjelpetiltak, og at barnet ikke kan bo hjemme lenger. Da sender de en begjæring til barneverns- og helsenemnda, som kan bestemme at kommunen skal overta omsorgen for barnet. Dette er et svært inngripende tiltak, og kravene for å gjøre det er strenge. Det skal bare skje hvis det er helt nødvendig, og hvis barnet ikke kan få god nok omsorg hjemme, selv med hjelp fra barnevernet og andre.

Hvis nemnda mener at kravene for omsorgsovertakelse er oppfylt, flytter barnet som regel til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Nemnda må også bestemme hvor ofte barnet og foreldrene skal få møtes, og hvor lenge møtene skal vare. Hvis det er nødvendig for å beskytte barnet, kan nemnda bestemme at noen skal være til stede under møtene. De kan også begrense foreldrenes mulighet til å kontakte barnet via telefon, post, eller sosiale medier.

6.       Kontakt oss  

Foreldre og barn har egne rettigheter når barnevernet åpner en undersøkelsessak, men mange kjenner ikke til disse rettighetene. Derfor kan det være lurt å få hjelp fra en advokat tidlig. En advokat kan gi deg støtte, veilede deg gjennom prosessen, og sørge for at saken blir riktig belyst. En advokat kan også være med deg i møter med barnevernet. Dersom barnevernet bestemmer seg for å gå videre med en sak om omsorgsovertakelse, har du også rett til gratis advokat.

Advokatene i Rede har god erfaring med barnevernssaker og kan hjelpe deg gjennom hele prosessen. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp. Vi er her for å støtte deg, hjelpe deg med å forstå dine rettigheter, og finne den beste løsningen for deg og familien din.